Hjelp
Forside
Tyrkiske tepper holder lengre
Historien om de tyrkiske tepper strekker seg over 3000 år tilbake. Millioner av tyrkere har gjennom årene vært med på å produsere og selge tepper.
De fargestrålende og ofte meget flotte teppene skiller seg fra andre orientalske tepper ved at de er de eneste tepper i verden som er knyttet med doble knuter.
Rent teknisk betyr det at selve knytingen er sikret to ganger rundt de tverrgående trådene. Tyrkiske tepper sies derfor å skulle ha en lengre holdbarhet enn andre håndknyttede tepper.
Du kan forsikre deg om at et teppe er håndknyttet ved å snu teppet og se på frynsekanten. På maskinvevde tepper vil kanten ofte være sydd på.
Prøv også å trekke i frynsene. Tråden skal helst gi etter gjennom hele teppet.
Det finnes i alt 3 hovedtyper av håndknyttede tepper:
Ull på ull: Litt grovere og ikke fullt så fine tepper, på grunn av den litt tykkere ulltråden.
Ull på bomull: Her blir ulltråden knyttet rundt tverrgående bomullstråd. Litt finere i mønsteret enn ull på ull, og dermed også litt dyrere.
Silke: De absolutt fineste og dyreste teppene. Hver eneste eng i Tyrkia har sin egen måte å utsmykke og fremstille teppene på. Blant de mest kjente er Milasteppene, som kommer fra det vestlige Tyrkia. Disse teppene har en gulaktig farge, og er som regel ulltepper.
Konyateppene derimot, er ull på bomull av utrolig god kvalitet. De knyttes med ekstra mange doble knuter, og har som regel seldsjukiske medaljoner som motiv.
Nomadene bruker symboler fra hverdagen til deres tepper. For eksempel er skorpionen et yndet motiv, ettersom den symboliserer deres frihet, mens en kamelfot symboliserer deres transportmiddel. Generelt knytter nomadene meget fargerike tepper.
Til slutt, men ikke minst så har vi teppene fra Herekeregionen. Herfra kommer de beste teppene med flest doble knuter. De fåes både som bomulls- og silketepper. Her brukes som regel blomstersymboler. I perioden frem til Tyrkia ble republikk, knyttet Herekeregionen tepper kun til sultanens palass.
De fargestrålende og ofte meget flotte teppene skiller seg fra andre orientalske tepper ved at de er de eneste tepper i verden som er knyttet med doble knuter.
Rent teknisk betyr det at selve knytingen er sikret to ganger rundt de tverrgående trådene. Tyrkiske tepper sies derfor å skulle ha en lengre holdbarhet enn andre håndknyttede tepper.
Du kan forsikre deg om at et teppe er håndknyttet ved å snu teppet og se på frynsekanten. På maskinvevde tepper vil kanten ofte være sydd på.
Prøv også å trekke i frynsene. Tråden skal helst gi etter gjennom hele teppet.
Det finnes i alt 3 hovedtyper av håndknyttede tepper:
Ull på ull: Litt grovere og ikke fullt så fine tepper, på grunn av den litt tykkere ulltråden.
Ull på bomull: Her blir ulltråden knyttet rundt tverrgående bomullstråd. Litt finere i mønsteret enn ull på ull, og dermed også litt dyrere.
Silke: De absolutt fineste og dyreste teppene. Hver eneste eng i Tyrkia har sin egen måte å utsmykke og fremstille teppene på. Blant de mest kjente er Milasteppene, som kommer fra det vestlige Tyrkia. Disse teppene har en gulaktig farge, og er som regel ulltepper.
Konyateppene derimot, er ull på bomull av utrolig god kvalitet. De knyttes med ekstra mange doble knuter, og har som regel seldsjukiske medaljoner som motiv.
Nomadene bruker symboler fra hverdagen til deres tepper. For eksempel er skorpionen et yndet motiv, ettersom den symboliserer deres frihet, mens en kamelfot symboliserer deres transportmiddel. Generelt knytter nomadene meget fargerike tepper.
Til slutt, men ikke minst så har vi teppene fra Herekeregionen. Herfra kommer de beste teppene med flest doble knuter. De fåes både som bomulls- og silketepper. Her brukes som regel blomstersymboler. I perioden frem til Tyrkia ble republikk, knyttet Herekeregionen tepper kun til sultanens palass.
Email article
Print artikkel
Gode tips til handleturen 
